·······································

Toril Johannessen

·······································

 

 

 

·····································································································································································································

Upward, Yet Not Northward

····································································································································································································

works

cv

contact

 

 

 

<< 1 2 3 >>

Upward, Yet Not Northward

Outdoor installation, electromagnet in the ground at the open air museum at Maihaugen, Lillehammer. The electromagnet cofuses any magnetic compass coming close to it.
Part of the exhibition Handlingsregler/Rules of Action, Opplandsutstillingen 2011.

From the exhibition catalogue:

Toril Johannessens installasjon Upward, Yet Not Northward, består av en elektromagnet gravd ned et sted i parkanlegget til Maihaugen. Publikum vil ikke få vite hvor det er plassert. De må derimot navigere seg frem til magneten ved hjelp av kart og kompass. Elektromagneten i hullet plasseres slik at nord blir sør og sør blir nord. Hvis man holder et kompass over vil man se at kompassnålen endrer posisjon 180 grader. Tittelen er en henvisning til boken «Flatland: A Romance in Many Dimensions», en 1800-talls samfunnssatire og science fiction-roman av Edwin Abbott, som undersøker persepsjonen av verden slik den ville framstått i ulike romlige dimensjoner, dimensjon 1- 4 hvor én er linje eller strek, to er flate, tre er dybde og fire er tid. I boken går setningen Upward, yet not northward! ofte igjen når en som lever i fjerde dimensjon – tid – skal forklare den tredje dimensjon – rom og dybde – til et vesen som lever i andre dimensjon og kun forholder seg til flate. Verket tar opp vårt fysiske handlingsrom som definert av dimensjonene, og hvordan vi navigerer i en verden der vi ikke alltid kan forestille oss løsningene, siden de ligger utenfor vår perseptuelle fatteevne.

Johannessens andre verk på utstillingen er det digitale trykket «Comparative Map», som kan sees i forhold til verdenshistoriens geografiske, økonomiske og politiske handlingsrom. Bildet er basert på et tysk kart fra 1800-tallet som sammenligner høyden på fjellene på verdens kontinenter. Det ble laget en rekke slike komparative kart på 1800-tallet, der høyden på fjell og lengden på elver ble sammenlignet. Bildet er en sammenstilling av to ellers ulike felt, geografi og økonomi, og peker mot en tenkt, sammenheng mellom topografi og økonomisk utvikling. Over kartet har Johannessen tegnet et linjediagram, men uten å angi hva aksene i diagrammet indikerer. De kan eksempelvis forstås som to tidsakser, der den vertikale er geologiske strata og den horisontale er en lineær historisk tidslinje. Til høyre for kartet vises en statistikk basert på tall fra det internasjonale pengefondet om den prosentvise økningen i bruttonasjonalprodukt på verdens kontinenter. Vanligvis presenteres slike tall for økonomiske soner som Vest-Europa, USA, Midt-Østen, men her er de organisert ut fra de geografiske kontinentene slik de er inndelt på kart: Europa, Asia, Oceania, Afrika og Amerika.